288 Sju søstre

30. 06. 2005 / tur nr. 288

Sju søstre (Tvillingan N)

Kart

Start:

15:35 (Markvoll)

Framme:

18:25

Tilbake:

20:50

Starttemperatur:

+ 25*

Vær:
Sol fra klar himmel.

Trøbbel på toppen

Sommeren var endelig kommet til Helgeland, og ettersom Helgelandsbrua nettopp hadde blitt nedbetalt, passet det bra

med en tur til De sju søstre. Jeg hadde valgt meg ut Tvillingan denne gangen.

Dønnmannen er med meg hele veien opp, og etter hvert kommer flere velkjente fjell til syne.

Fra Markvoll gikk stien først langs noen gjerder og gjennom et lite skogholt, før snaufjellet raskt kom til syne. Fulgte en

T-merket rute oppover det lettgåtte skardet mellom Skjerdingen og Tvillingan, før jeg tok til høyre og opp mot toppen -

trodde jeg! Jeg innså at den høyeste toppen lå et titalls meter lenger bort. Det var som et deja vu fra Grytfoten, der det også

er lett å bli lurt for en ukjent.

T-merkede bekker er et sjeldent syn...

Toppen av nordre Tvillingen (t.v.) med dens pinakler.

Det er fantastisk å gå i fjellet i bare shorts og T-skjorte, og oppleve at sommeren har festet grepet.

Det hadde vært en grei sak å fortsette helt til topps, hadde det ikke vært for en styggelig bratt kløft mellom de to toppene.

Såpass seriøs var denne kløfta at boka i "toppvarden" var lagt ut på denne fortoppen. Skrev meg opp, men syntes det var

for ille å gi seg, før jeg hadde prøvd meg på den egentlige toppen. Med forsiktige skritt og aktiv bruk av armer og hender

fikk jeg ålt meg ned i kløfta og opp igjen på den andre sida, før jeg kunne sette føttene på toppen av den nordligste av

Tvillingan (945 moh).

Fra toppen ser jeg hele kysten av Helgeland og mange av innlandsfjellene. Skjerdingen i nord.

Jeg hadde egentlig tenkt å bestige begge Tvillingan, og det hadde ikke vært noen sak å gå opp på den noe høyere toppen

i sør. Men jeg var fornøyd der jeg satt. Dessuten ville jeg ha tvillingsøstra til gode til en annen gang. Ned fra toppen rundet jeg

mer mot sør, slik at jeg unngikk kløfta. Mye enklere! Videre nedover fulgte jeg den samme ruta som jeg hadde kommet opp.

Tre av de syv er besteget.

En nydelig tur er over. Kvasstinden viser seg i sør.

Etter ganske få høydemetre kom kjente og kjære fjelløyer som Tomma og Aldra til syne. Fra toppen så jeg hele Helgelands-

kysten. Træna var usedvanlig klar og tydelig langt oppe i nordvest. Antrekket var shorts og T-skjorte helt til topps, først da

måtte det på en tynn genser.

Det krydde av folk på vei oppover. Under toppen møtte jeg en godt voksen mann som hadde med seg tre ungdommer på

slep. Fra toppen så jeg folk både på Skjerdingen i nord og den sydlige Tvillingen i sør. Karen på den sistnevnte fjelltoppen

kom etter hvert bort til den nordlige Tvillingen, der jeg satt. Han var fra Valdres, og vi slo av en liten fjellprat før jeg tok fatt på

nedoverturen. Så sikkert rundt 15 personer til sammen.