Utover dagen begynner det gradvis å skye over, og det blir mildere.
|
Jo mer jeg ser mot den artige Bergshaugen (t.v.), jo mer forlokkende virker en ny turide som er i emning.
|
Almlia.
|
Isen er i ferd med å legge seg - enn så lenge.
|
Frosten setter sine spor.
|
Strauman med alle sine bukter og viker må være et utmerket padleområde.
Etter et par km kom jeg til Ursvatnet, der jeg fant det for godt å gi meg. Dette vatnet var for øvrig åpent. Det hadde skyet mer og mer over utover dagen, og det hadde blitt atskillig mildere.
|
Ved Ursvatnet snur jeg. Hadde jeg fortsatt noen km, ville jeg ha kommet til Ursfjorden.
På tilbaketuren merket jeg slitasje i ei hofte, men jeg fikk da hanglet meg framover på et vis. På ny tok jeg meg en matbit i den åpne bua. Ved bomen stelte jeg i stand et lite bål, oppå en haug.
|
Jeg tar meg tid til litt bålkos, før det bærer tilbake til hverdagslivets tjas og mas.
Turen ble på sett og vis sesongens første vintertur, selv om vi bare er midt i november. For en måned siden var naturen fargesprakende. Nå var det et landskap i svart og hvitt. Naturområdet jeg besøkte består av en rekke vatn med utallige bukter og viker, omgitt av skog. Det frister i høyeste grad å komme tilbake hit - sommer så vel som vinter. Får bare håpe at området ikke blir for mye ødelagt av skoghogst.
|
