3. - 5. 7. 2008 / tur nr. 341

Laksmarkdalen / Børjedalen

Dag 1: Aursletta - Laksmarka

Kart 

Start:	15:35 (ankomst med rutebåt til Aursletta) / 16:25 (oppstart med motorbåt fra Aursletta)
Framme:	19:25
Starttemperatur:	+ 29*
Vær:	Sol fra klar himmel

Inn i "Det gjemte landet"

For første gang tok jeg rutebåten innover Visten, til Aursletta innerst i fjorden. Jeg hadde knapt nok begynt å gå langs

gårdsveien da tre personer kom gående. Den ene av dem viste seg å være Aurslettas siste beboer, pensjonist Svein

Aarstrand. Da jeg fortalte at jeg hadde tenkt meg til Laksmarka ble jeg frarådet å gå innover pga tre vanskelige

fjellpassasjer, der jeg var nødt til å treffe rett for ikke å sette meg fast. Han tilbød seg uoppfordret å frakte meg innover

Strauman i båt, men vi måtte vente litt, til sjøen hadde flødd mer. Vi satte oss utenfor stua hans og studerte kart.

Temperaturen viste intet mindre enn 29 grader i skyggen.

Etter ca tre kvarter var vi klare til å hoppe i båten. Det var ikke så rent lite spennende å ta fatt på utforskingen av disse øde

skog- og fjellområdene. Det var fortsatt betydelig strøm, både ved Ner-Straumen og lenger opp, og den lille motorbåten

kjempet seg over bølgene, som om vi for oppover ei stri elv. Dette ble avløst av det speilblanke Grannesvatnet.

Vi passerte Granneset, der jeg opprinnelig hadde tenkt å slå leir. Planen var å bestige Snøfjelltinden fra Granneset,

men jeg innså at fjellet fikk vente til dagen etter. Ved Storstraumen ble jeg satt av. Etter å ha betalt for båtskyssen

begynte jeg å gå langs straumen. Hadde ikke gått langt før jeg kom på en tilrettelagt gangvei av plank (en høyst

nødvendig sådan) som var boltet fast i fjellveggen.

Videre langs med Lakselvvatnet var det stort sett greit å gå. Dette vatnet er ganske særegent. Det er saltvatn med

et flere meter tykt "lokk" av ferskvatn over. Fra den nedlagte gården Lakselva, der det sto en relativt velholdt

gårdsbygning, tok jeg nå fatt på ferden innover den trange Laksmarkdalen. Rart å tenke på at det tidligere var flere

gårder innover dette dalføret og at det var skole på Aursletta. Det var en usedvanlig lettgått sti gjennom den flate

dalbunnen innover, før den gradvis forsvant. Fjellet Rubben på vestsida av dalen var derimot stupbratt. Jeg hadde

blitt anbefalt å prøve å komme meg over Lakselva ved noen holmer sør for Laksmarkvatnet pga mye kratt på vestsida

av vatnet, men da jeg fikk se størrelsen på elva slo jeg det fra meg med en gang.

Jeg kom nå inn i Laksmarkdalen naturreservat. Det stemte godt at det var ganske så gjengrodd ved vatnet, men det

gikk likevel greit å ta seg fram. Jeg fant ut at jeg ville slå meg til ro ved vatnet for natta. I denne sommervarmen og

med de gode værutsiktene hadde jeg ikke tatt med telt - jeg skulle sove under åpen himmel!

På et lite nes helt nede i vannkanten brettet jeg ut liggeunderlaget. Litt irriterende var det at jeg hadde glemt igjen

pølsebrødene, men verre var det at pølsene ikke smakte godt. Jeg måtte faktisk opp å spy seinere på natta! Det

verste var imidlertid mygg- og knottplagen. Litt utpå natta var det såpass ille at jeg vurderte å pakke sakene og

komme meg videre. Men etter å ha snøret soveposen godt igjen og dekket til ansiktet fikk jeg litt søvn.