Vår eneste pause var her ved Grannestjønna.
En liten utfordring fikk vi, da vi måtte bruke all vår kraft for å hoppe over en stilleflytende bekk. Urdskarddalen, ei djup
kløft av en dal, fascinerte oss. Vi hadde den til venstre for oss et par km. På østsida av Bjørnådalen kunne vi se huset og
rydninga i Bjørnålia, og litt seinere lyste det fra huset på Ravassåsen. Det ble etter hvert såpass mørkt at jeg måtte på med
hodelykta. Ned mot Svarttjønna var det bratt og tettvokst granskog, men nede ved tjønna kom vi på en skogsbilvei. Denne
fulgte vi et lite stykke, før vi avsluttet langs en kjerrevei som slynget seg nedover mot Ramnå.
Turen ble på ca 15 km, noe som både Jan og jeg var godt fornøyd med, årstida tatt i betraktning. Vi hadde èn liten pause,
ellers gikk vi konstant. Folk så vi ikke, men derimot en storfugl som plutselig fløy opp.