23. - 24. 7. 2006 / tur nr. 306

Rødøya / Rødøyløva

Dag 1

Kart

Start:	17:20
Framme:	18:40 (Storsanden)
Vær:	Overskyet. Litt vind.

I løvens hule

Pga gode værprognoser tok jeg mål av meg å bestige den karakteristiske Rødøyløva lengst nord på Helgelandskysten.

Men et massivt skydekke gjorde at shorts og T-skjorte ikke lenger var egnede turklær da Nordlandsekspressens båt

"Ofoten" var framme på Rødøya. Jeg oppdaget også at jeg hadde rotet vekk bilnøklene. Med en litt dårlig følelse fulgte

jeg veien mot Klokkergården. Forsikret meg om at jeg var på riktig spor av to karer som satt utenfor et forsamlingshus.

Like etter kom den ene av karene kjørende i en svart veteranbil og tilbød meg skyss, men jeg takket høflig nei. I et hus

like ved kirka ljomet søndagsandakten ut gjennom vinduer og dører med et ugudelig volum.

Vel framme ved den idylliske Klokkergården, en gammel internatskole som er blitt pusset opp og gjort om til et

ettertraktet bevertnings- og overnattingssted for båtfolk og andre besøkende, spurte jeg om veien til Storsanden. Jeg fikk

da utdelt et kart, og ble forklart hvor stien gikk. Seilbåtene lå linet opp utenfor Klokkergården, og det var en god del folk

både ute og inne.

Det var lett å følge stien, som var godt opptråkket og i tillegg merket. Etter 2 km var jeg framme ved Storsanden,

ei idyllisk strand på yttersida av øya med fin hvit sand.

Rett over stranda tronet den mektige Rødøyløva, med hodet og manken innhyllet i skyer. Jeg fant ut at hvis det skyete været

fortsatte, ville jeg ikke utfordre skjebnen med å prøve å bestige det stupbratte kystfjellet, men heller gå meg en tur over øya.

Oppdaget to kajakkpadlere som hadde dratt farkostene sine på land, og satt opp teltet i gresset bak stranda.

Jeg hilste på dem og gikk litt lenger bort og satte opp mitt splitter nye telt på en haug. Nyteltet er jeg veldig godt

fornøyd med. Det er stort og romslig, og lett å sette opp. Veldig mye bedre enn feikjøpet som jeg hadde med til Aldra.

Fra teltåpninga hadde jeg god utsikt rett mot "løva", og i bakgrunnen kunne jeg høre bølgene slå inn mot stranda. Jeg

gikk opp på en liten ås. Derfra kunne jeg se at Storsanden ikke var den eneste stranda i området. Innerst i noen kiler

lå det flere små strender med den samme fine sanda. Det var en kjølig værtype, derfor tok jeg tidlig kveld, og la meg i

soveposen og leste.