23. - 24. 7. 2006 / tur nr. 306

Rødøya / Rødøyløva

Dag 2: Rødøyløva

Kart

Start:	11:00
Framme:	13:45 ca
Tilbake:	16:00 (Klokkergården) / 17:20 (kai)
Vær:	Overskyet. Litt vind.

Opp på hodet - ned til halvliter'n

Det var fortsatt overskyet da jeg åpnet glidelåsen på teltet, men det var likevel noe lettere enn i går, og jeg kunne se

toppen av Rødøyløva. Det gjorde meg optimistisk med tanke på en bestigning. La merke til at kajakkpadlerne

allerede hadde dratt.

Etter å ha fortært restene etter gårsdagens middag til frokost gikk jeg stien tilbake mot Kobbvågen. Herfra går det

en bratt sti rett opp mot Rødøyløva, men jeg vurderte aldri å ta denne "snarveien". I stedet la jeg fra meg telt, sovepose

og alt annet som jeg ikke ville dra med meg opp på fjellet bak noen trær, og fulgte veien nordover øya.

Veien ble etter hvert dårligere. Jeg var ei kort stund i tvil om jeg hadde gått for langt, da jeg plutselig fikk se et skilt med

pil mot Rødøyløva. Jeg fulgte en god og tydelig sti oppover ei skogbevokst li, og var innom ei grillhytte og skrev i

gjesteboka, før jeg kom opp på snaufjellet. Herfra var det veldig fint å gå. Det gikk først litt nedover, før jeg kunne ta fatt

på selve løva. Det ble litt brattere oppover hodet.

Det vanvittige stupet, som jeg så rett i mot fra teltplassen, åpenbarte seg (øverste bilde). Den blygrå fjellveggen

gikk ikke bare nedover. Den gikk faktisk et stykke innover, før den rettet seg opp i et loddrett stup nedenfor. Satte fra

meg sekken, og gikk uten den opp mot toppen. Skrev meg opp i boka, og satte foten pådet høyeste punktet. Men jeg

la ikke noe trykk på den, ettersom toppunktet lå ytterst på stupet.

I nord var det Bolga og Kunna jeg festet meg ved. I sør var det mere skyer og de fleste fjelltoppene var tildekket, deriblant

Hestmannen. Likevel - en storslått utsikt!

Stiene holdt høy kvalitet og var overraskende tørre. Den ytre kysten er jo mer nedbørsfattig enn fjordstrøkene. Det var

dessuten en artig skilting oppover. Skiltene var formet som en løve, og navn som Løvebakken bet jeg meg merke i.

Det var litt av en folkevandring oppover mot Rødøyløva denne dagen. Da jeg var på vei opp møtte jeg et voksent par fra

Stavanger-området. De hadde en cutter liggende ved Klokkergården, og ville ha litt trim. En kar kom gående bak meg

da jeg var i ferd med å nå toppen, men jeg så ikke noe mer til ham. På vei nedover traff jeg først en gjeng fra Brønnøysund,

og litt lenger ned en enda større gjeng med en hund. Også en god del folk å se langs veiene. Da jeg drev på og pakket

utstyret ned i sekken kom det et par ned den bratteste stien fra løva.

Jeg tok inn på Klokkergården og bestilte en pizza med det høyst passende navnet "Rødøyløva". Avsluttet oppholdet

med en halvliter i hagen. Jeg hadde jo uansett rotet vekk bilnøklene. Aldri så galt at det ikke er godt for noe! Folk kom og

gikk, og jeg tok etter hvert fatt på veien til kaia, der jeg ventet i halvannen time før katamaranen "Salten" fraktet meg sørover

igjen.

Etter fjellturen er det pizza og avslapping i hagen med en iskald halvliter.