Indre Visten. Aursletta rett nedenfor og Bønå på motsatt side av fjorden. De to Finnknean er lett gjenkjennelige.
Fjellet flatet etter hvert noe ut, og det ble lettere å gå. På toppen foretok jeg den sedvanlige bildetakingen horisonten
rundt, og tok noen skrytetelefoner. (De fleste bildene fra denne turen har jeg, i likhet med bilder fra fire andre turer
sommeren 2008, prestert å slette fra harddisken. Slik går det når man ikke har satt seg tilstrekkelig inn i ny
programvare!)
Det var tilsynelatende ingen bok på toppen, noe som ikke var direkte overraskende. Men så fikk jeg øye på en
plastpose godt gjemt inne i varden. Jeg fikk fiklet den ut, og ganske riktig - inni posen lå det ei flaske med bok i. Dette
var en gledelig overraskelse. Nå kunne jeg lese om andre sære fjellgeiter som oppsøker disse avsidesliggende
fjelltoppene. Det viste seg at boka var lagt ut i 1993, og etter den tid hadde vel en 12 - 15 personer skrevet seg opp.
La merke til at folk hadde besteget toppen både fra Granneset, Storfjordbotn og Auslia, i tillegg til Aursletta.
Været var klart langs kysten, mens det innover landet var noen skyer. Fra toppen hadde jeg utsikt fra Vikna i sør til
Lurøy i nord. Hjarttinden på Aldra, Hugltinden på Hugla og fjellene på Tomma var godt synlige. Både Torghatten ute i
havet og Hatten inne i Hattfjelldal viste seg fra sin beste side. Jeg gikk ca 100 m mot sørøst fra toppvarden, slik at jeg
kunne se ned i Børjedalen, som jeg gikk gjennom for bare noen få dager siden. Det var en rar følelse å se Tøymvasshytta
som en lys liten prikk langt der nede i den øde dalen.
