4. 4. 2009 / tur nr. 357

Litjfjellet rundt

Kart    

Start:	10:20
Framme:	15:40 (Stavassveien)
Tilbake:	18:15
Starttemperatur:	+ 4 *
Vær:	Overskyet / litt tåke. Litt yr.

Et tåkete 20-års jubileum

Tåkedottene hang godt nede i fjellsidene da jeg startet, og jeg fryktet for at turen skulle bli en fuktig affære. Men slik skulle

det ikke bli. Riktignok var det merkbart med yr i lufta da jeg vandret langs den gjørmete Vestersidveien, men det ble aldri

noe regn. Tvert i mot var det mildt og vindstille turen gjennom, og anorakken fikk jeg ikke bruk for en eneste gang.

Isgangen er i full gang i Svenningelva.

Ved trimboksen smurte jeg med rødt, selv om det riktige ville vært klister. Jeg la merke til en nyanlagt vei på oversida av

jernbanen. Den kom fra nord og stoppet her ved Blåfjellneset. Som vanlig ble det litt krøll oppover Martastripa, men kom på

rett kjøl igjen under Skardforsen. Snøen var våt, men det brøt heldigvis ikke.

Inn i tåkeheimen.

Bak fjellet så jeg at våren var kommet overraskende langt, med mange bare flekker. Årets vinter har vært lang og snørik,

men de siste dagers regn har hjulpet godt på smeltinga. Da jeg skulle starte på bakkene ned mot Dempa traff tåka meg

som en vegg. Sikten ble naturlig nok redusert, men jeg kom meg fort gjennom tåkeskyen.

Tåkevandring.

Slo meg ned på en svært tiltalende plass, en slett og ganske stor barmarksflekk der jeg kunne strekke ut liggeunderlaget.

Laget bål, koket kaffe, spiste og drakk, før Wales-kringla kom fram. Jeg måtte jo markere at det var 20. år på rad at jeg

gikk rundt Litjfjellet! La meg så på rygg og nøt den milde vårdagen.

I år er det 20. gang jeg går rundt Litjfjellet. Høydepunktet på disse turene er å slå seg til ro et par timer ved kaffebålet i Dempa.

Etter to timer var jeg på farten igjen. Oppkjørt skuterløype på Stavassveien. Et og annet skispor var også synlig her og der.

På Langvatnet var det overvann. Tåka lå dessuten veldig lavt her. Gikk for øvrig inn mot vatnet litt lenger ned i Stavassveien

enn det jeg har brukt å gjøre tidligere. Fra Høgåsen gikk jeg Vestersidveien tilbake. Værmessig ble turen mye bedre enn det

jeg hadde forestilt meg.