15. 6. 2009 / tur nr. 365

Husfjellet

Kart

Start:	15:45
Framme:	19:05
Tilbake:	20:30
Starttemperatur:	+ 8* ca
Vær:	Overskyet. Yr og regnbyger. Vind på fjellet.

Husbrann - og for mye vann

Opptakten til denne turen var at jeg ble vitne til en husbrann  på nært hold på Drevland ved Vefsnfjorden. Huset, som

lå nært veien, sto i lys lue da jeg kjørte forbi, og det var full utrykning. I ettertid leste jeg på nettet at ingen liv hadde gått

tapt, heldigvis.

Det begredelige juniværet vi har hatt, har ikke akkurat vært motiverende for turvirksomhet. Denne dagen var intet unntak,

men jeg syntes likevel det var på tide med en tur. Fra Tovåsen kjørte jeg så langt veien rakk, og gjorde meg klar for en

vandring innover Randalen og Rundfjelldalen. Målet var Nonsvatnet. Til å begynne med fulgte jeg en kjerrevei som var litt

gjørmete her og der, men ikke verre enn at det var greit å gå. Etter hvert kom jeg på en sti, som var lett å følge.

Randalen har muligens navn etter Rana (dvs Ranfjorden). Fortsetter man gjennom Ranskardet kommer man ned til

nevnte fjord. I skogen kom jeg forbi et område med noe som lignet fangstgroper, uten at jeg kan å si dette sikkert.

Jeg hadde ikke gått tre km en gang før det ble bråstopp! Stien gikk rett ut i den flomstore Ranelva. Med normal

vannføring ville det nok ha latt seg gjøre å komme seg over, men ikke slik den nå så ut.

Et kort øyeblikk vurderte jeg å vade, men denne tanken slo jeg raskt fra meg igjen, da vatnet ville rukket meg godt

oppover lårene. I tillegg var det betydelig straum. Det var rett og slett for mye vann i elva til at jeg tok sjansen.

Spekulerte litt på hvor jeg skulle legge turen videre, da det var uråd både å krysse og å fortsette langs med Ranelva.

Valget falt på Husfjellet. Ikke er fjellet spesielt høyt, og på sørsida er det dessuten ganske slake stigninger, noe som

passet meg bra i det våte været. Yret og regnbygene kom og gikk, og oppover fjellet ble det dessuten en god del vind.

Ganske ufyselig med andre ord.

Jeg stoppet opp ved noen godt synlige varder som sto på siden av hverandre. Skrev meg også opp i en trimboks. Kun

èn person hadde skrevet seg opp i juni, mens det ved påsketider hadde vært mange folk der.

Utsikten utover Leirfjorden og Alsta med De sju søstre var ikke det den kunne ha vært, da søstrene var godt innhyllet i

regntunge skyer. Da var det mer interessant å ta en titt ned på det langstrakte Storvatnet på sørøstsida av fjellet.

På nedovertur gikk jeg litt for langt nedover fjellet, og rotet meg bort i noe vanskelig terreng. Hadde jeg studert kartet

bedre ville dette ha vært lett å unngå. Passerte nordsida av Dyrtjønna og Rørtjønna, før jeg kom ned til veien. Ved

førstnevnte drev noen og spente opp ei svær presenning mellom noen trær. Fulgte veien drøye 1,5 km tilbake til bilen.

Regnbygene ble både lengre og kraftigere utover dagen, og under så å si hele turen gikk jeg med lue på hodet. Så ei ørn.