26. - 28. 7. 2008 / tur nr. 343

Mosskardet / Mosskardtinden

Dag 1: Stavassdalen - Mosskardet

Kart 

Start:	13:30 (Stavassdalen)
Framme:	21:20
Starttemperatur:	+ 26*
Vær:	Sol fra klar himmel - lettskyet / sol

Mot øde fjell og daler i steikende sol

Mosskardttinden (1068 moh) var målet for turen. Med en fantastisk værmelding hadde jeg satt meg fore å overnatte

ved toppvarden. Telt hadde jeg ikke med. Slik jeg så det ville den største utfordringen bli distansen, ettersom fjellet ligger

temmelig avsides til.

Mye har skjedd i Stavassdalen de siste årene. Stiftelsen Stavassdalens venner har gjort et formidabelt arbeid med å

gjenoppsette den gamle Stavassgården, og nå nylig montert ei ny flott bru over Stavasselva og en breid gangvei de 300 m

fra brua og inn til gården. Tidligere i sommer deltok jeg på klassetreff på gården, og de gode minnene fra festen streifet

meg da jeg gikk forbi.

Den "nye" Stavassgården tar seg godt ut.

Stoppet opp ved Finnburet, og leste på ei info-tavle at buret hadde blitt fraktet med hest og slede til Stavassdalen

i 1904. Før den tid hadde det vært en del av et vaskeri for kvarts og sølvslam ved sølvgruva i Ner-Svenningdalen. Jeg så

meg nødt til å ta hyppige drikkepauser i sommerheten, og den neste stoppen ble ved gapahuken ved Stavatnet. Stien

ble merkbart dårligere innenfor vatnet, men jeg klarte å holde den til Stavassetra, der jeg var inne og tok en titt i hytteboka.

Eplekjekt skrev jeg om planen om å overnatte på Mosskardtinden, så nå hadde jeg værsågod å innfri...!

Litt kjedelig myrlandskap lenger inn i Stavassdalen. Heldigvis var myrene tørket opp.

Jeg fulgte myrene videre innover dalen. Ved Steinbekken gikk jeg litt opp i fjellsida mot Kvitfjellet for å slippe å gå rundt

en lang og bratt skrent. Jeg dreide nå vestover, og Litjskardtinden og Vistkjerringa kom til syne. Jeg hadde dessuten en

flott utsikt nordover Eiterådalen.

Mot vest er landskapet vildere. Litjskardttinden, som er den sydligste av de tre Visttindan.

Av og til passerte jeg gamle varder. Jeg skuet etter hvert innover både Velfjordskardet og Mosskardet, før jeg gikk

nedover mot Mosskardelva.

Nedre del av Mosskardet (nærmest) kommer til syne. Bak dette ligger Velfjordskardet.

Innså at det ville bli for drøyt å gå helt opp på toppen av Mosskardtinden som planlagt. Jeg fikk heller finne meg en

egnet plass for overnatting i Mosskardet. Bestemte meg også for å vente med å krysse Mosskardelva til dagen etter, og

i stedet følge austsida av elva oppover. I ettertid kan jeg si at denne beslutningen ikke var særlig smart, fordi austsida av

Mosskardet var rikelig bevokst med kratt og dvergbjørk. Seinere så jeg at vestsida av skardet så langt bedre ut.

Mosskardet og Mosskardelva mot nord.

Jeg gikk et lite stykke oppover mot Kvitfjellet langs en bekk, og slo meg til ro på et flatt berg. Leirplassen syntes jeg var

fin, selv om det var en øredøvende larm fra fjellbekken som rant forbi bare noen få meter bortenfor. Jeg var god og sliten

etter en lang dags marsj, og brettet ut liggeunderlaget og la meg ned i soveposen, etter en rask middag.