17. - 18. 6. 2007 / tur nr. 323
Trollvasstinden
Kart
|
Start: |
17:20 (Levika) |
|
Framme: |
22:00 |
|
Tilbake: |
02:20 |
|
Starttemperatur: |
+ 10* ca |
|
Vær: |
Lettskyet / sol - klart. Tåke rundt toppen. Sterk vind. |
Tatt av vinden
Turen til Vega var opprinnelig tenkt som overnattingstur, men i stedet ble det en kvelds- og nattetur. Fra veienden ved
Eidem fulgte jeg en sti til Juvika, der jeg hadde tenkt å slå opp teltet. Juvika viste seg å være et idyllisk sted, med ei
lita kritthvit sandstrand, omgitt av gress og småvokst kystfuru.
|
Sein start på turen til Trollvasstinden, men hva gjør vel det når det er lyst døgnet rundt?
Det var nesten ikke en sky på himmelen, med unntak av noen tåkedotter som hang rundt de ytterste kystfjellene,
deriblant Trollvasstinden, dit jeg hadde tenkt meg. En ekkel nordavind gjorde at jeg ville vente med å sette opp teltet
til jeg kom ned igjen, i håp om at vinden skulle løye.
|
Juvika har ei innbydende sandstrand. Men selv om himmelen er blå denne dagen er det en lei nordavind, så bading blir det ikke...
|
Etter å ha lagt fra meg telt og annet utstyr tar jeg avskjed med Juvika.
Satte fra meg ting som jeg ikke behøvde, og fortsatte turen med lettere sekk. Fulgte stien ca 2 km videre langs
sørsida av øya, gjennom furuskog og over nakne sva. Enkelte steder lå det hauger av rullestein. Stien passerte
Ervika, og jeg fulgte den nesten til sørvestspissen av Vega.
|
Det blir en kort pause også i Ervika.
Det var tungvindt å komme seg opp på fjellryggen, pga noen skråstilte berg. Sammen med den flotte utsikten mot
Søla fikk jeg nordavinden rett i fleisen. Lua blåste faktisk av hodet ved en anledning, før jeg fikk tak i den! Feltjakke
med hette måtte på i den sterke vinden.
|
Flott utsikt mot Søla i nordvest, men det blåser noe infernalsk.
Jeg anså det som tvilsomt om jeg ville nå toppen under disse forholdene. Til min overraskelse fikk jeg plutselig
se noen røde T-er, og det viste seg at jeg kunne følge merket sti videre oppover fjellryggen. Jeg kom nå mer eller
mindre i ly for den sterke vinden, men på toppen av fjellryggen røsket det godt i både kropp og klær, uten at jeg noen
gang følte at vinden var for sterk. Det som imidlertid bekymret meg mer var skodda som hadde klistret seg til toppen.
Under en pause på ca 700 moh ble jeg fullstendig innhyllet i tjukk skodde.
|
Her er jeg i ferd med å gi opp toppen, ettersom jeg blir innhyllet i tjukk skodde.
Jeg innså på dette tidspunktet at toppunktet fikk vente til en annen gang, men i det jeg var i ferd med å resignere
lettet skodda på mirakuløst vis, og blå himmel var igjen å se. Jeg kastet på meg sekken og gikk rett til topps på det
800 m høye fjellet, og kunne skrive meg opp i boka i toppvarden som nr 13 for året.
|
På toppen av Trollvasstinden (800 moh), det høyeste fjellet på Vega.
Det merkelige var at det var vindstille på toppen, sannsynligvis pga en vakuumeffekt. Pga den lunefulle skodda ble jeg
der oppe kun noen minutter. Da jeg var kommet meg lenger ned så jeg at skodda virkelig hadde festet grepet om toppen,
og krøpet enda lenger ned i fjellsidene.
|
