6. - 7. 6. 2008 / tur nr. 340

Kjerringøy / Eidetinden

Dag 1: Eidetinden

Kart 

Ankomst:	19:30 ca
Start:	20:50 (leirplass)
Framme:	23:10 (Eidetinden)
Tilbake:	02:00
Vær:	Sol fra klar himmel.

Nattlig fjelltur - med observasjon av hval

Været var upåklagelig da Bjørnar, John-Sindre, Børre og jeg ankom naturområdet Låter på Kjerringøy. Etter å ha lett litt

etter en egnet teltplass så vi plutselig et bord med benker ikke langt unna der vi hadde parkert. Det viste seg at det var den

perfekte leirplass: flatt og fint å sette opp teltene, rett ved en bekk og åpent og fritt beliggende ut mot storhavet. Da teltene

var satt opp var det fram med engangsgrillene, og snart gumlet vi pølser som bare det. Nå var også Jan ankommet.

En liten time seinere var vi på vei med lette sekker oppover lia, i den hensikt å bestige den markante Eidetinden. Skjønt -

lett og lett, jeg var nok den som hadde tatt med meg mest, og hadde mitt svare strev med å følge på resten oppover. Det

merktes dessuten godt at jeg hadde en fjelltur i beina fra gårsdagen. Vi fulgte en ganske god sti som gikk langs en rør-

ledning. Ved et drikkevatn var vi så å si ved skoggrensen, og her fikk vi slukket tørsten for en stakket stund.

Drikkepause.

Videre var det greit å ta seg oppover den jevne og ikke altfor bratte fjellsida. I ellevetida sto vi på toppen av Eidetinden

(1020 moh) og så utover et storslått landskap.

Børre er fornøyd med å være på toppen.

Langt ute i vest, på den andre sida av Vestfjorden, lå Lofotveggen med sine lyseblå tinder. Enda lenger ut lå Mosken og

Værøya. Vi skimtet til og med fuglefjellene ved Røst, ca 13 mil ute i havet! I nord og øst hadde vi utsikt mot et uendelig

tindelandskap i Steigen og Nord-Salten, og ganske nært innpå i sør - det kjente klatrefjellet Strandåtinden.

Et "uendelig" tindelandskap i øst.

Hurtigruta passerte teltleiren vår, langt der nede. Sola hadde nå gjemt seg bak noen fjell, og det ble fort kjølig i bare shorts

og tynn treningsjakke. På vei nedover fikk jeg nesten umiddelbart problem med mitt høyre kne, og jeg valgte å ta det rolig. 

På tide å gå ned igjen.

Jeg gikk i lag med Jan, mens de andre hastet nedover. Vi hadde ikke gått langt før et nesten uvirkelig syn åpenbarte seg.

Like utenfor kysten boltret det seg mengder av hval! De opererte i flokker på ca 6 - 10 individer. Totalt så vi kanskje så mye

som 25 - 30 hval. Fikk seinere vite at det var grindhval vi hadde sett. En flott naturopplevelse denne sommernatta! Vi så for

øvrig fire ryper på turen, samt noen klatrere i profil på vei opp mot Strandåtinden.