13. 4. 2006 / tur nr. 298

Reinfjellet (Tolvtuva)

Kart   

Start:	10:45
Framme:	16:20
Tilbake:	21:35
Vær:	Overskyet. Vind av svært varierende styrke.

Orkan! 

Fra parkeringsplassen i Haustreisa gikk fader'n og jeg brua over Gluggvasselva og innover Haustreisdalen. Vi fulgte en

skuter- og skiløype langs en kjerrevei innover dalen. Terrenget var relativt flatt, og det var enkelt å ta seg fram.

Turen mot Reinfjellet begynner pent og pyntlig. "Gamlingen" fører an.

Plutselig svingte løypa ned mot Svartvasselva og over mot Johansætra. I og med at jeg ikke hadde festesmurning tok jeg

på fellene, og de forble på resten av turen. Ble enig med pappa om å skille lag, og jeg fortsatte på egen hånd via Nygården

til søre Svartvatnet. Herfra skrånet jeg oppover mot snaufjellet og kraftlinja.

Brurskanken i sol og skyer.

Ei lita bu lyste plutselig mot meg, og jeg fant ut at jeg ville ta en titt. Det viste seg at den var åpen, og jeg gikk inn. Fire senge-

plasser, bord, stoler og en ovn kunne bua skilte med. Etter denne pausen begynte det å klabbe, men det vedvarte heldigvis

ikke. Jeg kom høyere og høyere opp på fjellet. I sør var skyene blygrå, mens det i nord var en del blå himmel. De høyeste

toppene lå imidlertid innhyllet i skyer.

Denne vesle bua fikk besøk av meg både på oppover- og nedovertur.

Tolvtuva som hadde vært målet for turen kom til syne med en stor og staselig varde på toppen. Men det ble også betydelig

sterkere vind. Sakte men sikkert strevet jeg meg bortover mot toppen. Oppe ved toppvarden var vinden ekstrem! Jeg har

opplevd orkan tidligere, nyttårsaften 1992 / 1993 på Andøya flystasjon, da takstein blåste av taket på ei militærforlegning,

og det ble iverksatt portforbud. Dette jeg nå opplevde på Tolvtuva var vind på samme nivå. Skiene (fremdeles med fellene

på) satte jeg fra meg på et tørt og flatt berg, da det ikke fantes snøfonner å sette dem ned i, før jeg fortsatte de siste meterne

med bare staver og sekk. Plutselig får jeg se det ene skiet fare nedover fjellsida i retning Mosjøen! Der og da så jeg for meg

en lang tur nedover fjellsida mot byen. Til alt hell stoppet skiet vel 20 m nedenfor varden.

Det blåser noe infernalsk på toppen, men jeg får knipset et bilde mot Mosjøen og Vefsnfjorden.

Hadde lyst til å skrive meg opp i toppboka og ta bilde av varden, som jeg normalt ville gjort. Men jeg fant det ikke bryet verdt

i dette infernoet. Det var direkte anstrengende å bevege seg. Klarte ikke helt å nyte den flotte utsikten mot Mosjøen, Vefsn-

fjorden og De sju søstre.

Tok så fatt på en strabasiøs tilbaketur. Jeg hadde så sterk motvind at jeg ikke klarte å gå normalt oppreist. Nå var det èn

ting som sto i hodet på meg - nemlig å komme meg litt ned i dalen der kraftlinja gikk, slik at jeg kunne følge denne på til-

baketuren. Men det var lettere sagt enn gjort! Alle konturer var visket vekk, og det eneste jeg så var mine egne skitupper, og

knapt nok det. Selv små nedoverbakker virket dramatiske, særlig når jeg visste at det var stor snøskredfare i fjellet. Etter en

hel time med prøving og feiling kom jeg meg ned til kraftlinja. Da var jeg lettet! Mindre vind i lavfjellet, men det var likevel

såpass at uten anorakkhetta på ble det nokså ubehagelig. Jeg gikk i oppoverbakke det første stykket langs kraftlinja, og jeg

kjente at det røynet på kreftene.

Utsikt nordover fra Tolvtuva.

Det var godt å sette seg ned i bua og innta føde og se litt over kartene. Men det var også rart å komme inn i stillheten en

stakket stund. Kom etter hvert ned til søre Svartvatnet, og jeg fulgte samme vei som da jeg gikk oppover. På dette tids-

punktet var ikke vinden lenger noe problem, men derimot en binding som var i ferd med å falle av. For tredje tur på rad

meldte dette problemet seg, dette til tross for at jeg mente at bindingen skulle være fikset. Problemet var at et av hullene

for skruene hadde utvidet seg. På nesten hele tilbaketuren måtte jeg av og til stoppe for å skru. Så sju ryper på turen. Selv

om jeg kom en drøy halvtime over avtalt tid ned til Haustreisa sto fader'n og ventet med bilen. En særs forfriskende tur!