2. - 3. 7. 2006 / tur nr. 302

Melkfjellet

Kart

Start:	13:05
Framme:	19:45
Tilbake:	00:55
Starttemperatur:	+ 22* ca
Vær:	Lettskyet / sol - dis

Ut av kurs - med avleggs kart

Fra Umbukta fjellstue la jeg i vei østover langs Rana Turistforenings merkede sti. Etter vel 2,5 km gjennom bjørkeskog

befant jeg meg på snaufjellet.

Jeg oppdaget da at det ikke var samsvar mellom kart og terreng. I følge kartet (Storakersvatnet, utgave 1986) skulle

den merkede stien følge Glonkabekken innover et skogbevokst skard, mens jeg satt ved en tydelig T-merket sti som

fortsatte i en helt annen retning. Denne var ikke avmerket på kartet. Jeg måtte da ta stilling til hvilken vei jeg skulle gå.

Enten en T-merket sti som ikke var avmerket på kartet, og som jeg ikke visste hvor ville føre hen. Eller så kunne jeg

velge å forholde meg til kartet, og den avmerede stien som tydeligvis førte mot Sauvatnet - altså den retningen jeg

skulle. Et litt kinkig dilemma, men jeg valgte det siste alternativet. Gikk innover skardet, men et stykke oppe i fjellsida,

slik at jeg unngikk skogen. Høyere opp i skardet nærmet jeg meg elva mer og mer. Av og til kunne jeg ane en gammel

sti, og jeg så også noen varder, så det har sikkert vært en merket sti her en gang i tida. Kom litt ut av kurs høyt oppe i

skardet, og havnet ved tjønn 903. Jeg forandret retning 90 grader, og gikk opp en bekkedal til tjønn 985. Etter en

matpause i vestenden av Sauvatnet med fri utsikt mot Melkfjellet, kom jeg fram til den nye Sauvasshytta. Den var grå

og gled fint inn i landskapet, selv om den lå på toppen av en høyde.

Jeg satset på å bestige den laveste av de to toppene på Melkfjellet. Denne toppen var svært enkel å bestige, ettersom

det bare var å følge en slak fjellrygg fra hytta og helt opp til toppen (1426 moh). (Ses veldig godt på det øverste store

bildet.) På østsida av fjellet hang det en skavl, som jeg bare så toppen av. Tok ikke sjansen på å bevege meg utpå den

for å se utover kanten. Ble ikke særlig lenge på toppen før jeg gikk nedover igjen. I den slake nedoverbakken fungerte

de nye fjellskoene mine bra. Fra Sauvasshytta valgte jeg å gå nedover det lettgåtte Sauvasskardet i stedet for på

sørsida av av Sauaksla, der jeg kom opp. Merkingen nedover var ypperlig, og i tillegg var det satt opp skilt. 11 km til

Umbukta så jeg ikke mørkt på.

Plutselig delte stien seg, og jeg ble henvist inn under flogene av Sauaksla. Jeg tok det for gitt at det var bru over den

flomstore Sauvassåga - men nei! Her var det bare å kaste seg ut i det, jo før jo heller. Vatnet nådde heldigvis bare opp

til knærne. Like etterpå så jeg restene av ei bru - midt i elva!

Passerte et nedrast skilt med teksten "rasfare". Kom etter mange km til det stedet der jeg tidligere i dag hadde

forlatt den merkede stien. Det beste hadde nok vært å følge merkingen, men det er bestandig lett å være etterpåklok.

Jeg gikk ned mot fjellstua. De siste km var dessverre preget av en seriøs myggplage. Jeg ble for øvrig solbrent i

nakken og bak leggene.

Det er første gang jeg er i disse traktene som fjellvandrer, og inntrykket er at det er svært lettgåtte fjell. Dessuten

er de grønne. Det er nok en del folk som ferdes her, selv om jeg ikke så noen denne dagen,  med unntak av noen få

personer ved fjellstua da jeg startet. Jeg så imidlertid fotspor på snøflekker som lå igjen. Generelt var det veldig lite snø

i fjellet, men på austre Sauvatnet (957 moh) lå det fortsatt issørpe. Så ei rype på turen og hørte en gjøk. Så også ferske

elgspor. Kom over et ganske stort reingevir. Mye reinrose opp mot toppen. Lufta var disig, og følgelig ble ikke utsikten

den helt store, men allerede fra start så jeg de mektige Okstindan ruve i sørvest. Også Sytertoppen i Sverige og Över-

Uman var godt synlige fra toppen.