helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
 
Tur nr. 425 / 1. - 4. aug. 2012:
 
Børgefjellet (Fremstvatnet) Hattfjelldal / Sverige
          Dag 4 - langs riksgrensen og Norgefararleden
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 4: Fremstvatnet - Harvasstua
Start:
13:30
Framme: 
17:25
Starttemperatur:
+ 18 * ca 
Vær:
Lettskyet / sol.
 
 
 
 
Langs riksgrensen og Norgefararleden
  
Det fine været så ut til å vedvare, og til slutt ble jeg "tvunget" ut av teltet av heten der inne. Men med godværet var også fluene ankommet, kunne jeg konstatere. Etter diverse gjøremål, så som vannhenting, matlaging, reingjøring osv. var jeg klar til å ta fatt på hjemturen i halv to-tida. Fiskerne holdt til på sørsida av vatnet, idet jeg tok meg oppover bakkene og ut av nasjonalparken.
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Finværet fortsetter. 
 
 
 
 
 
Men jeg må tilbake i dag. 
 
 
 
Fjerne fjell kom til syne i godværet, som f.eks. Geittinden og Kjerringtinden på vestsida av Røssvatnet. Jeg fulgte mer eller mindre riksgrensen nordover mot det høyeste punktet, og videre nedover mot bjørkeskogen. Kleggen og "blindingen" var til tider nokså innpåslitne. I det fjerne, langt foran meg, kunne jeg se den uthogde grensegata, og jeg skimtet til og med fjellstua Åtnikstugan. 
 
 
 
 
Det er en litt annen opplevelse å ta seg over fjellet i dag, enn da jeg gikk innover i blest og ruskevær.
 
 
 
 
 
Norge til venstre og Sverige til høyre. 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Jeg er over det høyeste punktet, og fra nå av begynner terrenget å helle nedover mot Harvassdalen.
 
 
 
 
 
 Fortsatt er det et drøyt stykke igjen.
 
 
 
 
Jeg håpet å snart treffe på stien som gikk mellom Norge og Sverige, slik at jeg kunne følge denne uanstrengt tilbake til Harvasstua. Skrådde et stykke innover svensk territorium for å unngå å komme under skoggrensen for tidlig, og for lettere å oppdage stien. Til slutt dukket den opp, og de sedvanlige svenske stolpene med røde kryss ble fulgt vestover mot Norge.
 
 
 
 
 
 
 Ikke vanskelig å finne veien her - hverken sommer eller vinter.
 
 
 
 
På grensen var det satt opp noen skilt, bl.a. et som viste vei mot Klimpfjäll i Sverige. Et annet skilt informerte meg om at jeg nå fulgte den såkalte Norgefararleden, en eldgammel ferdselsåre mellom fjellbygdene i Sverige og Norge. Som med veiene, ble også stien jeg fulgte av lavere kvalitet da jeg gikk inn i Norge, og den gode merkingen opphørte. Det gikk likevel stort sett greit å holde stien, med unntak av et par tilfeller da jeg mistet den.
 
 
 
 
 
Inn i gamlelandet - og merkingen forsvinner. 
 
 
 
 
 
 
Langs Norgefararleden.
 
 
 
 
Jeg kom til reingjerdet, der jeg forlot stien på vei innover Børgefjellet for noen dager siden, og klatret over dette. Snart var jeg nede ved Svartvollan, og kunne følge grusveien tilbake til utgangspunktet ved Harvasstua, der jeg ble hentet. Måtte ta en rask titt på Statens fjellstue, før jeg satte meg i bilen med en iskald og usedvanlig velsmakende cola.     
 
 
 
 
 
De gamle bygningene på fjellgården Harvasstua.
 
 
 
 
 
 
Statens fjellstue, Harvasstua, er et kjærkomment overnattingssted for alle slags fjellfolk.
 
 
 
 
På bilturen nedover mot Susendalen ble blikket dratt lengselsfullt mot sør, og toppene i Børgefjellet. Nok et fjelleventyr var kommet til ende. Men jeg drømte allerede om den neste turen inn i dette storslagne villmarksriket.