24. 12. 2010 / tur nr. 393

Store Fiplingdalen

Kart            

Start:	11:25
Framme:	15:25
Starttemperatur:	- 30 * (Svenningdal)
Vær:	Klar himmel.

Vist vinterveien

Flere ganger tidligere har jeg tatt meg en skitur på selveste julaften. For meg er dette den perfekte måten å komme i jule-

stemning på, og i år var Vintervegskardet, et av de mange parallelle skardene i fjellmassivet mellom Fiplingdalen og Susen-

dalen, pekt ut som turmål. 

Etter å ha tatt avskjed med fader'n ved Langlia i store Fiplingdalen, bega jeg meg villmarka i vold. Temperaturen hadde falt

til 30 minusgrader, men jeg var godt polstret fra topp til tå, så jeg hadde ingen fare.  

Veiviser i ødemarka.

Jeg måtte først ta meg nordover et par km, før jeg kunne begynne å gå oppover skardet. Føret var noe varierende. Av og til

bar snøen, mens det andre steder brøt gjennom ca 20 cm. Langt der oppe i nord tronet Okstindan, Geittinden og Brur-

skanken, farget rosa av den lave vintersola. Så selv om det var kaldt var det også vakkert.

Etter ei stund kom jeg på en ubrøytet skogsbilvei, og herfra bestemte jeg meg for å sette kursen oppover Vintervegskardet.

Men jeg hadde ikke kommet langt før jeg ga opp! Mye laussnø i kombinasjon med en uvanlig tett krattskog gjorde at jeg

ikke fant det bryet verdt å fortsette. Fant ut at jeg heller ville følge skogsbilveien nordover Fiplingdalen, over Jerpåsen og

mot Austervefsna, og ga beskjed om den nye planen per telefon.   

Vintervegskardet var lettere sagt enn gjort å ta seg inn i.

Veien slynget seg over mo og myr og gjennom bjørkeskog, langs østsida av store Fiplingelva. Jeg så over til gårds-

bygningene i Stor-Fiplingdalen på den andre sida av elva. I følge Gardshistorie for Grane (Vefsn bygdebok, særbind 3C) er

denne gården den desidert eldste i dalen, ryddet i 1730-årene. Den var på denne tida den mest avsidesliggende i Grane, 

og rådde dalføret alene i nærmere 90 år, før det igjen ble varig bosetting også andre steder i Fiplingdalen.  

Bryskt blir jeg vist vinterveien denne iskalde julaftenen.

Jeg stoppet opp litt ved den falleferdige våningsbygningen ved Forshaugen, som ble avfolket midt på 1960-tallet, før jeg

fortsatte over brua over Fiplingelva og opp mot Jerpåsen.  

Jeg passerer Stor-Fiplingelva, og går oppover mot Jerpåsen.

Fra Jerpåsen var veien brøytet, og det gikk så det suste nedover bakkene mot Hallingen og Vefsna. Heldigvis var det ikke

sandet. Plutselig dukket Visttindan opp i vest. Prøvde å ta noen bilder, men i skumringa var det ikke lett å få til. Et sted nede

i bakkene måtte jeg rett og slett stanse opp og ta meg til det iskalde ansiktet. 30 minusgrader og vind i ansiktet er ikke til å

kimse av! Ved Fiplingdalsveien ringte jeg og ba om å bli hentet før avtalt tid. Mørket var i ferd med å senke seg, og jeg

kunne nok minne litt om julenissen, der jeg sto og ventet med ansiktet fullt av rim.

Turen gjennom dette "Winter Wonderland" hadde gjort meg skrubbsulten, og etter en varm dusj og klesskifte kunne jeg

snart sette meg til bords for å innta juleribba anno 2010.