19. 8. 2010 / tur nr. 391

Ørtfjellet (Bomfjellet)

Kart      

Start:	13:45
Framme:	17:05 (varden) / 17:20 (toppen)
Tilbake:	19:30
Starttemperatur:	+ 23 * ca
Vær:	Lettskyet / sol.

Så svetten siler 

Ørtfjellet hadde jeg hatt på programet i årevis, men dessverre ignorert til fordel for andre fjell. Synd og skam, fordi dette var

et fint fjell bestående av mange spennende topper med svært god utsikt både mot austre Svartisen og Okstindan. For de

"uinnvidde" er Ørtfjellet det fjellpartiet en har på venstre side når en kjører fra Storforshei og oppover Dunderlandsdalen. En

av Ørtfjellets mange topper er Bomfjellet, antakelig den lettest tilgjengelige - og denne turens mål.

Fra Storforshei tok jeg av mot Ørtfjell, og begynte turen på østsida av Sagelva. Jeg fulgte en svingete traktorvei oppover lia,

som tok meg enkelt og greit opp mot ei gammel hytte på ca 400 moh. Herfra begynte snaufjellet, og jeg tok sikte på ei svær

steinblokk høyere oppe i fjellsida.  

Det er helt uproblematisk å ta seg oppover fjellsida. Kvannvatnet kommer til syne på vestsida av Bomfjellet.

Fjellet var lettgått, og jeg spiste høydemetere skritt for skritt. Pga en middagsavtale i Bodø seinere på kvelden måtte jeg gå

på, for ikke å komme for seint. Svetten silte og rant som bare det i varmen. Passerte steinblokka og en varde like ved, før

jeg fortsatte videre oppover. Nå begynte utsikten for alvor å gjøre seg gjeldende. Bl.a så jeg tettbebyggelsen på Storforshei

og motorbanen Arctic Circle Raceway. Fjellet flatet ut i ca 1200 meters høyde, og en staselig varde dukket snart opp.

Varden står på 1307 moh, mens det høyeste punktet er fire m høyere og ligger noen hundre m lenger bort.

I følge kartet sto ikke denne varden helt på toppen av Burfjellet, så jeg fortsatte en 500 - 600 m videre østover mot den

virkelige toppen (1311 moh), som for øvrig var helt uten varde. Denne siste etappen var paradoksalt nok den vanskeligste

på hele turen med en rekke små bergknauser som måtte forseres, så jeg kan forstå hvorfor varden står hvor den står.  

Ørtfjellet består av mange topper: østover mot Sløykholtinden og Ørtfjelltinden. Dunderlandsdalen t.h.

Arctic Circle Raceway.

På vei oppover hadde jeg lagt merke til en grusvei som gikk langs Sagelva opp til ca 350 moh og en rørgate som fortsatte

videre oppover mot Kvannvatnet. Verken veien eller rørgata var inntegnet på kartet jeg hadde med. Jeg bestemte meg for

å ta sikte på denne veien på nedoverturen.

Nok en fjelltur på Helgeland nærmer seg slutten, og straks er jeg ved veis ende.

Vel nede igjen ved bilen hadde jeg unnagjort nesten 1200 høydemeter på mindre enn to timer. Så ei rype på turen. Da jeg

gikk nedover grusveien traff jeg på en ung mann som drev på og trente, og ei voksen dame i bunnen av bakken.

Bomfjellet er nok et populært fjell for folk på Storforshei. Ganske høyt oppe i fjellet la jeg merke til fotspor i noe finkornet leir-

sand, og et annet sted i nærheten hadde noen tegnet opp et paradis i sanda. For min del ble det definitivt ingen bomtur til

Bomfjellet - og middagsavtalen rakk jeg fint.