15. 7. 2010 / tur nr. 386

Junkerfjellet (Junkeren)

Kart     

Start:	14:25
Framme:	17:30
Tilbake:	20:45
Starttemperatur:	+ 17 * ca
Vær:	Lettskyet / sol - delvis skyet / sol. Sterk vind.

Frodig men hustrig

Etter å ha tatt morrakaffen allerede klokka fire på morrakvisten, befant jeg meg drøye ti timer seinere ved Kaldvatnets bredd,

klar til å gjøre mitt tredje forsøk på å bestige Junkerfjellet. Det første forsøket på ski i fjor måtte avbrytes pga tåkeskyer som

kom inn fra sørvest. Tidligere denne sommeren ga jeg meg i kast med et nytt forsøk, men da jeg ikke kunne se Junkeren pga

lavt skydekke mistet jeg mye av motivasjonen, og ga opp. Men på mitt tredje forsøk skulle jeg altså lykkes!

Turen begynner pent og pyntlig langs en grusvei ved Kaldvatnet.

For en gangs skyld denne sommeren så været ikke så verst ut. Jeg tok fatt på den drøye fjellsida fra grusveien ved Kald-

vatnet, og gikk oppover i retning Junkeren. 

En bestigning av Junkeren er turens mål.

Fjellsida var usedvanlig frodig og fin, med forskjellige typer blomster som vokste helt opp til ca 1000 meters høyde. Men

det var også en lei vind fra begynnelse til slutt. Jakke og lue måtte etter hvert på, selv om det var midt på sommeren! 

En vakker fjellblomst. Skulle gjerne visst navnet på denne...

Å bestige Junkeren er ingen stor prestasjon, så på forhånd vurderte jeg å plukke med meg et par andre topper av Junker-

fjellet litt lenger øst i tillegg. Hadde det vært mindre vind ville jeg nok ha gitt meg i kast med dette, men i og med at det var

såpass sterk vind på Junkerfjellets høyeste topp, Junkeren (1459 moh), blåste jeg bokstavlig talt i det. 

På toppen av Junkeren (1459 moh).

Utsikten var vid. Saltfjellet og Svartisen dominerte synsranden i nord, mens indre Ranas høyeste fjell, Melkfjellet, tok opp-

merksomheten i sørvest. 

Kaldvatnet og Melkfjellet.

Jeg ble kun ti minutter på toppen, før jeg slentret meg ned mot Kaldvatnet igjen - en ferd som gikk mer eller mindre på

"autopilot". Ikke fordi jeg var sliten, men fordi jeg var trøtt etter en lang dag. Det gikk sakte, og jeg brukte utrolig nok omtrent

like lang tid nedover som oppover. 

Disse to toppene på henholdsvis 1346 og 1426 moh tilhører også Junkerfjellet. Tanken om å bestige også disse ble forkastet pga sterk vind.

Jeg så kun ei rype på turen. Når det gjelder navnet på fjellet så skriver Norsk språkråd at det kan ha navn etter lensherre

Preben von Ahnen (1606 - 75). Han ble kalt Junkeren. I 1658 dro han på hærferd til Sverige gjennom Junkerdalen på nord-

sida av Saltfjellet. Men Junkeren kan også skrive seg fra en samisk gudebetegnelse, junkar. Også i Bodø finnes et Junker-

fjellet, samt idrettsklubben Junkeren.