23. - 24. 5. 2010 / tur nr. 383

Vassbygda

Dag 1: Bergshaugen

Kart 

Start:	21:35 (Strauman)
Framme:	21:45
Starttemperatur:	+ 10* ca
Vær:	Overskyet.

I Arvid Svelis rike

Da jeg en iskald novemberdag i 2007 gikk innover Strauman i Velfjord bet jeg meg merke i den karakteristiske Bergs-

haugen, en furubevokst kolle med bratte sider. Det slo meg at det måtte da være fantastisk flott å overnatte på toppen av

denne haugen ei lys sommernatt, med utsikt mot skog, vatn og fjell. Slike innfall og idèer nekter som regel å slippe taket

helt, selv om det skulle gå to og et halvt år før planen ble materialisert. Ikke ofte at virkeligheten overgår forventningene,

men det gjorde den denne gangen.

Flott utsikt fra toppen av Bergshaugen.

Det sto parkert en bil ved veiens ende da jeg ankom Strauman, og jeg fryktet et øyeblikk for at jeg ikke skulle få ha Bergs-

haugen for meg selv denne maikvelden. Men frykten viste seg ubegrunnet. Etter å ha slitt meg opp på toppen av den 132 m

høye haugen kunne jeg sette fra meg sekken og speide utover et landskap bestående av skog og vatn.

Rikelig tilgang på tørrkvist.

Jeg gikk i gang med å fyre opp et bål frampå kanten. Det var god tilgang på tørrved her oppe, takket være at det vokste furu

flere steder. Bålet brant villig, og snart kunne jeg sprette min første øl. For et sted dette var - og for en utsikt! Knappe 100 m

under meg, ved Bergshaugvatnet, sto det to karer og fisket. Sannsynligvis var det eierne av bilen som sto ved Strauman.

Bak seg hadde de satt opp et telt, så det var tydelig at de hadde tenkt å overnatte. Overnatte hadde også jeg tenkt å gjøre -

men under åpen himmel. Hvis været skulle sette vrangsida til kunne jeg bare gå det korte stykket ned til bilen. 

Det er en flott kveld på toppen av Bergshaugen.

Jeg befant meg nå i hjertet av Arvid Svelis rike. Det var i nettopp disse skogstraktene at forfatteren bak bøker som Til

Åbjøras kilder, Ved den lange elva og Det gjemte landet vokste opp. Når jeg nå satt ved bålet og så utover, var det lett å

forstå hvorfor Sveli lot seg beta av dette landskapet og de menneskene som levde og virket her, i kamp mot - og på lag

med naturkreftene.

I Arvid Svelis rike.

Vassbygda, som området kalles, består av flere gamle gårdsbruk, spredt rundt omkring - de fleste avfolket i dag. Det

faktum at grunnen i stor grad består av kalkstein gir landskapet et helt særegent preg. Disse traktene ville jeg prøve å

gjøre meg mer kjent med i morgen, men i natt skulle jeg bare sitte ved bålet og nyte tilværelsen på Bergshaugen.

Det var under en vinterlig novembertur langs Strauman for et par år siden at ideen til overnatting på Bergshaugen dukket opp.

Bålet døde til slutt ut, og jeg kunne krype ned i vintersoveposen som var god å ha i den litt kjølige mainatta. Jeg sovnet til

naturens tidløse lyder. Fuglene kvitret og sto i som bare det, og av og til kunne milde sus i furukronene fornemmes.