5. 5. 2005 / tur nr. 285
Lysingen
Kart
|
Start: |
12:00 |
| Framme: |
14:20 |
| Tilbake: |
16:20 |
| Starttemperatur: |
+ 5 * |
|
Vær: |
Overskyet. Regnbyger. Litt vind. |
Lysning i sikte
Den første fotturen for året fant sted ute ved kysten. Nærmere bestemt gikk turen til Sømnas høyeste fjell, Lysingen. For øvrig
en kommune jeg aldri hadde vært på tur i tidligere. Etter å ha kjørt til Holandsvatnet (6 moh) sammen med pappa startet jeg
turen her. Til å begynne med fulgte jeg en vei langs vatnet, men så var det slutt på idyllen. Det ble regelrett klatring i bratte og
til dels glatte berg. Da de første hundre høydemeterne var unnagjort hadde jeg en god puls.
Terrenget flatet etter hvert noe ut, men det var likevel ingen enkel sak å ta seg fram. Lendet var kupert, og mange nakne og
skråstilte berg gjorde at jeg måtte gå mye sikk-sakk. Men jo høyere jeg kom - desto lettere ble det å gå. På ca 500 moh
støtte jeg på nysnø, og opp mot toppvarden (648 moh) gikk jeg på snøfonner. En boks med trimbok var murt inn i den
staselige varden. Jeg skrev meg opp, og la merke til at det hadde vært ca 50 personer på toppen hittil i år. Tydeligvis et
populært fjell. Utsikt mot de andre fjellene i Sømna, men ellers var det nokså grått. Heilhornet og Anddalshatten lå i skyer.
Jeg hadde nådd toppen lenge før beregnet, og dermed hadde jeg god tid nedover. Det var vanskelig å følge den dårlige
merkingen, så terrenget måtte jeg lese selv. Først da jeg nærmet meg Holandsvatnet kom jeg på en god sti. Den tok meg
ned i et lite skard som det gikk en kraftlinje gjennom, og det var enkelt å ta seg ned det siste stykket ned mot vatnet. Jeg
oppdaget at jeg hadde kløvet opp de bratte bergene (i begynnelsen av turen) bare ca 50 m fra stien. Dette kalles dårlige
kartstudier! På slutten av turen kom det et par regnskurer, noe som jeg hadde jeg regnet med. Likevel en fin tur.
Det noe golde og vegetasjonsløse fjellet var en kontrast til de fruktbare åkrene nedenfor. (Sømna er jo Nord-Norges mest
produktive jordbrukskommune.) Så to ryper på turen og ei ravn. På vei bortover mot bryggeanlegget ved Holandsvatnet
traff jeg på folk (voksne og barn). Selv om jeg kom tilbake lenge før avtalt tid sto pappa og ventet ved bilen.