Forside
Om helgetur.net
Alfabetisk inngang
Kronologisk inngang
Geografisk inngang
Oversikter
Linker
Email Me




logo1.gif

 

5. 5. 2005 / tur nr. 285

Lysingen

Kart   

 Start:

 12:00

 Framme:  14:20
 Tilbake:  16:20
 Starttemperatur:  + 5 *

 Vær:

 Overskyet. Regnbyger. Litt vind.

 

Lysning i sikte

Den første fotturen for året fant sted ute ved kysten. Nærmere bestemt gikk turen til Sømnas høyeste fjell, Lysingen. For øvrig

en kommune jeg aldri hadde vært på tur i tidligere. Etter å ha kjørt til Holandsvatnet (6 moh) sammen med pappa startet jeg

turen her. Til å begynne med fulgte jeg en vei langs vatnet, men så var det slutt på idyllen. Det ble regelrett klatring i bratte og

til dels glatte berg. Da de første hundre høydemeterne var unnagjort hadde jeg en god puls.

 

Terrenget flatet etter hvert noe ut, men det var likevel ingen enkel sak å ta seg fram. Lendet var kupert, og mange nakne og

skråstilte berg gjorde at jeg måtte gå mye sikk-sakk. Men jo høyere jeg kom - desto lettere ble det å gå. På ca 500 moh

støtte jeg på nysnø, og opp mot toppvarden (648 moh) gikk jeg på snøfonner. En boks med trimbok var murt inn i den

staselige varden. Jeg skrev meg opp, og la merke til at det hadde vært ca 50 personer på toppen hittil i år. Tydeligvis et

populært fjell. Utsikt mot de andre fjellene i Sømna, men ellers var det nokså grått. Heilhornet og Anddalshatten lå i skyer.

 

Jeg hadde nådd toppen lenge før beregnet, og dermed hadde jeg god tid nedover. Det var vanskelig å følge den dårlige

merkingen, så terrenget måtte jeg lese selv. Først da jeg nærmet meg Holandsvatnet kom jeg på en god sti. Den tok meg

ned i et lite skard som det gikk en kraftlinje gjennom, og det var enkelt å ta seg ned det siste stykket ned mot vatnet. Jeg

oppdaget at jeg hadde kløvet opp de bratte bergene (i begynnelsen av turen) bare ca 50 m fra stien. Dette kalles dårlige

kartstudier! På slutten av turen kom det et par regnskurer, noe som jeg hadde jeg regnet med. Likevel en fin tur.

 

Det noe golde og vegetasjonsløse fjellet var en kontrast til de fruktbare åkrene nedenfor. (Sømna er jo Nord-Norges mest

produktive jordbrukskommune.) Så to ryper på turen og ei ravn. På vei bortover mot bryggeanlegget ved Holandsvatnet

traff jeg på folk (voksne og barn). Selv om jeg kom tilbake lenge før avtalt tid sto pappa og ventet ved bilen.