25. 3. 2005 / tur nr. 282
Litjfjellet rundt
Kart
|
Start: |
10:35 |
| Framme: |
15:35 (Stavassveien) |
| Tilbake: |
18:15 |
| Starttemperatur: |
+ 6 * |
|
Vær: |
Overskyet - delvis skyet / sol. |
På rekke og rad - fem elger!
På speilblank holke og med brodder under skoene trasket jeg avgårde langs Vestersidveien. Etter flere dager med regn
viste værgudene fram en bedre side denne dagen. La merke til at det hadde kommet opp et nytt hus i Svenningdalen - på
toppen av Syllnesbakken. Et litt rotete veivalg oppover Martastripa. Det er blitt vanskeligere å følge den gamle kjerreveien
etter flatehogsten. Det var ikke noe godt skiføre. Snøen var våt og "råtten", men jeg klarte meg bra takket være skifellene.
Hadde med meg splitter nye skistaver som var fem cm lenger enn de gamle. Syntes de fungerte utmerket. Skoene derimot
synger på siste verset, og jeg ble etter hvert våt på føttene. Så at det hadde gått ras i Rapa i Rapfjellet og i Grønfjellet.
Bak Litjfjellet ble jeg vitne til noe jeg kanskje aldri får se igjen. Intet mindre enn fem elger åpenbarte seg! Fikk fram kikkerten
i en fei, slik at jeg fikk tatt dem nærmere i øyesyn. De gikk på rekke og rad (okse, ku og tre kalver) nedover mot Dempa. For
en naturopplevelse! Like etter fløy det opp tre ryper.
Jeg slo meg til høyt oppe i Dempa, med god utsikt nordover. Der laget jeg et tyribål, slik at jeg fikk kokt meg kaffe. Bålet var
lettstelt. Ble overrasket over å finne snøfrie flekker, særlig med tanke på årets snørike vinter. De siste dagers regn og mild-
vær har nok gjort sitt. Sola skinte mellom skyene. På vei nedover Karidalen besluttet jeg å følge kraftlinja i stedet for å gå
langs veien. Dette syntes jeg var mer interessant. Merkelig at jeg ikke har vurdert dette alternativet på tidligere turer rundt
fjellet. Dalbekken gikk åpen, og jeg kom på veien igjen ved jernbaneundergangen.
Mange skiløyper å se, både nye og gamle, for eksempel oppover Martastripa og Svenningskardet, på Langvassåsen og
langs kraftlinja. I Dempa var det en merket scooterløype. Store deler av turen gikk jeg kun med tynn genser. Traff på ei
dame med hund ved Stavassveiens høyeste punkt. Isen på Vestersidveien var erstattet med slaps på tilbaketuren. Stor
tining i dag tydeligvis. Mot slutten av turen klarnet det opp i sør, og sola skinte i Kappfjellet.