23. - 25. 6. 2004 / tur nr. 272

Sæterdalen / Visten

Dag 1: Eiterådalen - Svartvasskogen

Kart - dag 1 

Start:	11:05 (Sandvikbakken i Eiterådalen)
Framme:	20:25 (telegrafhytta i Svartvasskogen)
Starttemperatur:	+ 14 *
Vær:	Overskyet - lettskyet / sol.

Sankthansaften i Svartvasskogen

Spenningen var til å ta og føle på da bilen var parkert ved Sandvikbakken i Eiterådalen. De neste dagene skulle jeg ta meg

gjennom Skjørlægda, over fjellet, ned i Sæterdalen og mot fjordbotnet i Visten - og tilbake samme vei. Første delmål var

Fjellgården, og med meg dit hadde jeg fader'n, som aldri hadde vært der før. På vei oppover mot gården traff vi på en gjeng

som hadde vært og slått jordene rundt stua. Etter en kaffekopp og skriving i hytteboka gikk vi ned mot Skjørlægdelva igjen.

Pappa gikk nedover mot bilen igjen, mens jeg tok fatt på den lange ferden over fjellet mot Svartvasskogen i Sæterdalen.

Ved Skjørlægdelva. Jeg begir meg villmarka i vold.

De første fire km gikk langs en god sti på østsida av Skjørlægdelva. Gikk over Litjvasselva og på bru over den strie Stor-

vasselva, før jeg siktet meg inn på Sæterskardet.  

Stien er grei å følge innover dalføret, men etter hvert settes kursen mot Sæterskardet, der det ikke er like enkelt å ta seg fram.

Det viste seg at det var umulig å ta seg fra skardet og opp på fjellet der jeg opprinnelig hadde tenkt pga glattskurte flog. Men

jeg kom meg greit opp et annet sted, selv om det ble litt klyving. Over vannskillet dukket Snøfjelltinden og Høyholmstindan

opp i vest.

Snøfjelltinden kommer til syne i vest.

Jeg fortsatte nedover Sæterskardet, på vestsida av fjellet, ned til Svartvasskogen. Det var et krevende terreng å ta seg fram

i. I skardet, både på øst- og vestsida, så jeg tydelige spor etter ei gammel telegraflinje. Alle stolpene var saget av og lå på

bakken.

Etter å ha gått over nakent fjell står jeg omsider på terskelen til den skogbevokste Sæterdalen.

Planen var å slå opp teltet ved Svarttjønna, men først ville jeg ta en titt på den åpne telegrafhytta i Svartvasskogen. Det var

ei fin lita bu som lå idyllisk til mellom furutrærne, og jeg syntes den var så innbydende at jeg bestemte meg for å bli der. Tok

en titt i hytteboka, og i følge denne var jeg den første besøkende for året. I fjor fikk hytta fire besøk! Hytta ble bygget i 1951 i

forbindelse med oppsyn av telegraflinja. Stolpene ble saget ned i 1973, da det ikke lenger var behov for denne linja, kunne

jeg lese. Det var en smal sak å få fyr i den lille ovnen, selv om det tok sin tid å få varmet opp vann. Ettersom jeg hadde glemt

å ta med søtsaker var det godt å finne rosiner i hytta. Det var ellers nok av suppeposer o.l. som folk hadde satt igjen.

Storvassfjellet lå badet i kveldssol til i halv-tolvtida og himmelen var klar. Med elva brusende i bakgrunnen og fuglekvitter i

det fjerne ble det en flott sankthansaften i Sæterskogen.