15. 7. 2002 / tur nr. 231

Breidvasstinden

Kart   

Start:	12:15
Framme:	17:25
Tilbake:	22:20
Starttemperatur:	+ 22 * (Svenningdal)
Vær:	Delvis skyet / sol - overskyet. Regnbyger.

Med nød og neppe 

Endelig nådde jeg toppen av Breidvasstinden, etter flere mislykkede forsøk tidligere år. Men det ble en hard og krevende

tur pga et vanskelig terreng.

Startet ved Borkamoen gård i Tosbotn og bega meg oppover traktorveien langs Leiråa, og videre oppover Lissådalen. Jeg

gikk så videre mot Bjørnstokkvatnan. Et jetfly kom plutselig susende over hodet mitt. Jeg krysset elva mellom de to Bjørn-

stokkvatnan. Straks etter fikk jeg øye på ei elgku med kalv i fjellsida over meg. De kom i fullt sprang nedover, og et øyeblikk

trodde jeg at elgkua ville gå til angrep. Heldigvis forsvant den nedover dalen. 

Bjørnstokken (t.v.) og Breidvasstinden. I forgrunnen nedre Bjørnstokkvatnet.

Gikk opp på Rånafjellet og videre oppover ryggen mot vatn 821 (tidligere feilaktig benevnt som Kaffivatnet). Nedenfor

denne ryggen så jeg fjellvåk og en støyende måse. Måsen traff jeg for øvrig igjen på nedovertur. Oppover ryggen begynte

det så smått å regne, etter at det hadde skyet over. Men det var bare en  byge som var temmelig kortvarig. Verst var det at

Breidvasstinden av og til ble innhyllet i skyer. Etter en pause i nærheten av vatn 821 fikk jeg se to personer som kom

gående nedover fjellsida. Det var et par i 40-årene som hadde vært på Breidvasstinden. Pratet litt med dem før de gikk

videre. De hadde ikke sett noe fra toppen pga skyene.

Jeg gikk videre oppover, og snart kom det store og navnløse vatnet øst for Breidvasstinden til syne. Et usedvanlig goldt

landskap åpenbarte seg.

Et ganske stort og navnløst vatn like øst for Breidvasstinden kommer til syne.

På små snøbreer oppover mot toppen kunne jeg se sporene etter folkene jeg hadde pratet med. Fjellet var forrevet og

forvridd. Små kløfter og bratte berg gjorde terrenget utfordrende.

Toppvarden.

På toppen kunne jeg speide utover bl.a Breidvatnan, Velfjorden og Vega. I nord kneiset Lauvvasstinden. Skrev meg opp i

ei bok og ringte hjem der jeg satt, 1224 moh, på Granes vestligste punkt og Brønnøys høyeste fjell. 

Øvre og midtre Breidvatnet.

Nedre Breidvatnet.

Lauvvasstinden (1109 moh).

Mye molte var å se på Rånafjellet. Så fem ryper. På vei nedover gjorde jeg en del gale rutevalg. Det jeg trodde var snar-

veier ble til omveier. Det ble tungt å gå på slutten, og føttene verket. Bak meg lå Breidvasstinden innhyllet i skyer, og de

forsvant ikke.