4. 3. 2002 / tur nr. 223

Øvre Fiplingvatnet

Kart                     

Start:	12:15
Framme:	14:35
Tilbake:	16:20
Starttemperatur:	- 1 * (Svenningdal)
Vær:	Delvis skyet / sol - overskyet. Snø. Litt vind.

I rokk og fokk

Jeg startet turen ved Bjortjønna, der "Villmarksveien" tar av fra E6. Det var et usedvanlig tungt skiføre etter flere dagers snø-

vær. For hvert skritt jeg tok sank jeg ned til 30 cm. Likevel fikk jeg tråkket meg sakte men sikkert bortover Bjortjønnlimyrene

til sørenden av øvre Fiplingvatnet. Etter hvert fant jeg en god rytme.

Til min overraskelse kom jeg plutselig på en vei, som ikke var avmerket på kartet. Den var ikke brøytet, men det var satt opp

veistikker langs den. Jeg bestemte meg for å følge veien, som for øvrig gikk tvers gjennom et naturreservat langs sørsida av

vatnet. Under ei svær furu fant jeg ut at jeg ville ta meg en pause. Fra dette stedet hadde jeg en vid utsikt nordover Fipling-

dalen. Gikk et stykke videre, da veien med ett delte seg. En veistubb fortsatte østover, over Sæterelva, mens den andre gikk

sørover Sæterdalen, i retning Tomasvatnet. Jeg snudde på brua over Sæterelva.

På tilbaketuren tok jeg meg på nytt en pause ved storfurua på sørsida av vatnet. Været forverret seg gradvis. Da jeg begynte

turen var det sol, før det skyet over stadig mer. Nå hadde det også blåst opp, og det føyk godt over de flate myrene. Sikten

var heller ikke særlig god lenger. Den dype skiløypa, som jeg trodde jeg kunne dra fordel av på tilbaketuren, var så gjen-

fokket at jeg ikke fant det verdt å følge den. I stedet gikk jeg strakeste veien over myrene til Villmarksveien, som jeg fulgte

tilbake. Av dyreliv så jeg fire ryper på turen.