2. 7. 2000 / tur nr. 197

Lurøya

Kart      

Start:	11:15
Vær:	Overskyet.

Mellom bakkar og berg ut med havet

Etter å ha overnattet i den idylliske Grønsvika ved Stokkvågen (øverste bilde), var jeg tidlig neste dag på beina for å rekke

ferga til Onøya. Fra fergeleiet på Onøya begynte jeg straks å følge veien mot Lurøya. Dette var sommerens første tur, og det

kjentes herlig å være i gang igjen. Jeg ble imponert over hvor grønt og frodig det var her ute. Etter ei stund kom jeg til det

smale sundet som skiller Onøya fra Lurøya, og passerte dette.  

Lurøyfjellet slik det tar seg ut fra Onøya.

Det 685 m høye Lurøyfjellet virket stadig mer ruvende etter hvert som jeg nærmet meg det, og jeg hadde et visst håp om å

bestige fjellet denne dagen, selv om været ikke var maksimalt. Jeg tok en titt på en av Lurøys største attraksjoner, nemlig

renessansehagen ved Lurøygården, som bl.a består av blodbøk. Etterpå gikk jeg forbi kirka, før jeg tok matpause ved et

par minnesmerker over fiskere som hadde omkommet på havet og fiskerkona som strevde hjemme. 

Lurøy kirke er ei korskirke fra 1812. Den ble i år 2000 valgt som "tusenårssted" i Lurøy kommune.

Jeg gikk så videre til gården Hagen. Her sluttet bilveien, men det gikk en flott turvei videre til Guravika. Litt krevende var det

å ta seg fram langs nordsida av øya, med store steiner og tett skog, spesielt med tung oppakning. Men utsikten mot Hest-

mannen og de to Kvarøyene var flott.

Jeg følger en lettgått turvei mot nordsida av øya, og den sagnomsuste Hestmannen kommer til syne.

Den forsteinede mannen til hest (571 moh).

En del båttrafikk var å se. Fra Hellaren gikk jeg opp fjellsida ca 150 m. Her fant jeg ut at det ville bli for drøyt å gå over Lurøy-

fjellet, slik jeg hadde tenkt. Fjellet fikk vente til en annen gang.   

I øst rager Okstinden (791 moh).

Gikk ned mot østsida av øya, og fulgte en sti nordover langs Lurøysundet. Jeg rundet så nordsida, før jeg omsider kom

tilbake på bilveien, som ble fulgt tilbake til fergeleiet på Onøya. Stien langs sundet gikk bl.a forbi grunnmurene av to små

hus som hadde stått her (Fagertun). Av dyreliv så jeg bl.a ei ørn og to ryper, selv om det mest bemerkelsesverdige var en

oter som plasket kraftig i en bekk da jeg gikk forbi. 

Fjellene på Aldra når opp i skyene. I forgrunnen øya Stigen og Lurøysundet.

Snakket litt med ei litt eldre dame før jeg kom til Lurøygården. Traff dessuten på to turister som spurte om veien til Lurøy-

gården. Jeg fikk greie på at det går sti opp mot toppen av Lurøyfjellet fra sørsida. En paraglider drev på og seilte på luft-

strømmene rundt toppen av fjellet ei stund.